Begynnelsen

Dette emnet inneholder 36 svar, har 5 deltakere og ble sist oppdatert av Profilbildet til Flodström Flodström 3 år, 11 måneder siden.

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 37)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #46491
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Hei – atter en ny-ing på forumet. Tenkte jeg bare skulle taste ned noen ord om hvorfor trolling nå, i en alder av – jeg tør nesten ikke si det høyt, —- (snart 60)

     

    For noen år siden dorga jeg med to stenger etter sei i Lofoten (flatline), sveiva stadig inn redskapen mens båten var i sig. Har «dregga» mye på Mjøsa og veit det er nøye med regne angler.  Vell dette var Møresild på 55g som jeg egentlig bruker i elva. Båt i sig og normal innsveiving vil si at møresilda fikk en 4-5 knop igjennom vannet. Da jeg sveiva inn redskap for 2. gang sa det PANG i stanga,  Så kom et utras som var lite stas der og da. Fisken reiv av 0.50 på snella og jeg bremsa det jeg klarte med tommel.

     

    Skal fatte meg i korthet – fisken havna i båten og var en gytevandrende laks på 9 kg.  Fortalte de «gamle» om fangsten og de lo og mente at jeg hadde stjålet fisken i fra et av garna som sto i fjorden. Det ga meg «blod på tann»  Fisken var blank og feit, uten garnmerker.

     

    Dagen etter gikk jeg i båten med tur-GPS.  Satte båten i 4,5 knop og heiv redskapen uti etter båten, slapp på litt sene, og fiska ca 20-30 m bak.  Traseen jeg valgte fulgte langs land hvor oppmerkinga etter kilenøter og krokgarn fortsatt står risset inn i svaberget.  Hadde kjørt i ca 15 minutter PANG igjen.  Denne mista jeg etter kort tid.  Fikk en til litt seinere og skjønte at dette ikke var tilfeldig. Erfaring så langt.  Jeg må kjøre så fort at sei, lyr og makrell ikke klarer å ta redskapen, når jeg tror det går for fort, da har jeg rett tempo på sommervandrende gytelaks, ved overflatefisket.

     

    Opp gjennom årene så har det vært fler bomturer enn jeg tør innrømme.  Det har med vær og vind å gjøre.  Liten vits å dra redskapen i overflata når fisken går på 15-20 meters dyp.  Derfor måtte jeg lære mer om TROLLING. Henger på flere forum og leser meg opp på TROLLING. Denne tråden og en svensk nybegynnertråd er «mat for en sulten sjel»

     

    Glemte å si at Møresilda var messing med rød rygg, noen ganger en «killer» etter nysteget junilaks i elvene.

    #65195
    Profilbildet til is_620
    is_620
    Deltaker

    Hadde vært  moro å høre hvor i landet du hører til.

     

    har tilknytning til et sted på trøndelags kysten, og har vært med på å hente  ut masse namsen laks

    av kilenøtenen for 37 år siden.

     

    Men har enda ikke fått somla meg til å anskaffe trailer og drabil, slik at jeg kan komme  meg litt  rundt og vekk fra 

    det i fiske sammenheng kjedelige Oslo området.

     

    Var foresten inne i en fjord i Ryfylke i sommer og der hoppa (oppdretts ? ) laksen rundt oss konstant,

    men fikk bare på makrell i et sett,  helt til vi ga opp.

    #65196
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Hallo is_620, ja hvor er man fra, kan vel se det slik at jeg har meste av slekta mi på Sørlandet, og jeg har bodd i Oslo og Lillehammer noen år. De siste åra har jeg bodd i Hønefoss. Kona kommer fra Lofoten, og vi er der minst en gang i året.

     

    Har hatt båter siden jeg var guttunge, etter at ungene har blitt større  har jeg skaffet meg en henger og en 18 fots båt.  Farter litt rundt med denne. Men må vel kalles dorge- eller flatlinefisker. Har liksom ikke fatta interessen for trolling før nå i seinere tid.

     

    Alt ettersom jeg vet, så kan de observerte sprangene i Ryfylke godt være villaks, det er noen gode lakseelver der nede 😉

    #65197
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Artig å lese om hvordan du begynte med trolling, hehe.

    Intressant også at lese om farten og hvor du trollet etter laks. Det er akkurat dette jeg sier til nybegynner som prøver seg på «sommerlaks» d.v.s. gytevandrende laks som er på veg «hjem»……….

     

    At kartlegge hvor kilenøtene en gang sto er nok A og O i dette fisket for dei som fisket i den tia gjorde det etter generasjoner av erfaring på gvor gytalaksen vandret inn til elvane.

     

    Farten tykks ha meget stor betydning i dette tilfellet. Jeg lurer dog på om du har ført noen statistikk på din trollingfart, vanntemp og huggfrekvens, eg, fart kontra vanntemp da du får hugg (kontakt) Treng ikke nødvendigvis få fisk i båten for denne type statistikk.

     

    Ser frem mot å få høre meir etter hvert om denne intressante trollingstrategi 😛

    #65198
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Hei Ramon!  Har vel egentlig ikke ført så mye statistikk, men det er noen sammenhenger som må være tilstede.  Raudåte eller som de lokale kaller den – «åta» – stiger opp til overflaten for gyting i mai-juni.  I Vestfjorden (Lofoten) kommer krepsen opp til overflata i mai, juni beg. av juli.  De lokale fiskerne sier at laksen følger åta, men det er vel heller riktig at laksen følger fisk som beiter på rødåte.  At rødåte kommer opp er betinget av strøm og høytrykk/lavtrykk. (dette kan du mer om enn meg :eek:)  Laksen går høyt i sjøen – langs land, helst på dager med høytrykk (litt fint vær) og helst østavær med bris. Da kommer gytevandrerne i små  stimer på 4-20 fisker og går i dypet 1 til 6 meter.  Da er sjansene størst for å få den, men som du vet – de er lunefulle og behøver nødvendigvis ikke ta redskap i det hele tatt – da bare haster de avgårde.  Har inntrykk av at innsiget av gytefisk er ganske godt i Lofoten. Fisken kommer inn fra havet i nord og går langs kysten nedover til sine respektive elver.

     

    Fisk som er på retur fra elvene passerer også disse områdene, men de går oftest dypere. Har til gode å få noen av disse i overflatefisket, men har fått opp noen på Dipsy og Kuusamo.  Denne fisken har begynt å komme i god kondisjon, men man ser på rogn og melke at disse akkurat har startet å utvikles i fisken.  Bittesmå rognposer med bitte-bitte små rogn i.  Det er en helt annen kondis på disse fiskene enn de jeg har tatt i elva (støinger).

    Når det gjelder denne fisken, så har jeg inntrykk av at de tar i på redskap uansett vær. Jeg har aldri opplevd dobbelthugg på disse, kun en og en fisk.

     

    Det er med dette fosket som alt annet,  fire dager uten fisk og fire fisk på en dag 🙂  De lokale fiskerne synes «denne søringen» med stenger ut av båten er en raring. De er høflige, men jeg hører ofte en snert i kommentarene; «ble det nåkka» – ell; «Du må bruk svænskpelk på 1000gram da skal du se at du får fesk»

     

    Men jeg bruker å låne båten til svigers et par dager før vi reiser hjem, da banker jeg løs med juksahjul og svenskepilk – tar de antall kg torsk og sei jeg trenger for konsum.  Men ferien er 4 knop, en halv pils og leting etter fete gytevandrere med fettfinne – det er rekreasjon! 🙂

    #65199
    Profilbildet til maskinisten
    maskinisten
    Deltaker

    Hei Ramon!  Har vel egentlig ikke ført så mye statistikk, men det er noen sammenhenger som må være tilstede.  Raudåte eller som de lokale kaller den – «åta» – stiger opp til overflaten for gyting i mai-juni.  I Vestfjorden (Lofoten) kommer krepsen opp til overflata i mai, juni beg. av juli.  De lokale fiskerne sier at laksen følger åta, men det er vel heller riktig at laksen følger fisk som beiter på rødåte.  At rødåte kommer opp er betinget av strøm og høytrykk/lavtrykk. (dette kan du mer om enn meg :eek:)  Laksen går høyt i sjøen – langs land, helst på dager med høytrykk (litt fint vær) og helst østavær med bris. Da kommer gytevandrerne i små  stimer på 4-20 fisker og går i dypet 1 til 6 meter.  Da er sjansene størst for å få den, men som du vet – de er lunefulle og behøver nødvendigvis ikke ta redskap i det hele tatt – da bare haster de avgårde.  Har inntrykk av at innsiget av gytefisk er ganske godt i Lofoten. Fisken kommer inn fra havet i nord og går langs kysten nedover til sine respektive elver.

     

    Fisk som er på retur fra elvene passerer også disse områdene, men de går oftest dypere. Har til gode å få noen av disse i overflatefisket, men har fått opp noen på Dipsy og Kuusamo.  Denne fisken har begynt å komme i god kondisjon, men man ser på rogn og melke at disse akkurat har startet å utvikles i fisken.  Bittesmå rognposer med bitte-bitte små rogn i.  Det er en helt annen kondis på disse fiskene enn de jeg har tatt i elva (støinger).

    Når det gjelder denne fisken, så har jeg inntrykk av at de tar i på redskap uansett vær. Jeg har aldri opplevd dobbelthugg på disse, kun en og en fisk.

     

    Det er med dette fosket som alt annet,  fire dager uten fisk og fire fisk på en dag 🙂  De lokale fiskerne synes «denne søringen» med stenger ut av båten er en raring. De er høflige, men jeg hører ofte en snert i kommentarene; «ble det nåkka» – ell; «Du må bruk svænskpelk på 1000gram da skal du se at du får fesk»

     

    Men jeg bruker å låne båten til svigers et par dager før vi reiser hjem, da banker jeg løs med juksahjul og svenskepilk – tar de antall kg torsk og sei jeg trenger for konsum.  Men ferien er 4 knop, en halv pils og leting etter fete gytevandrere med fettfinne – det er rekreasjon! 🙂

     

    Man skal ikke spøke med svenskepilken, kjenner til en som fikk laks på svenskepilken, greia er at vi har en fjord som lengre inn deler seg til to fjordarmer, fiskeren hadde først lagt ro og pilket i den ene av disse fjordarmene, da fiskelykken uteble bestemte han seg for å prøve i den andre fjordarmen.

    Mannen startet opp, glemte å dra opp svenskepilken og kjørte avgårde, sjarken marsjet vel rundt 6-7 knop.

    Da mannen endelig kom fram til fiskeplassen i den andre fjordarmen oppdaget han at han hadde glemt å dra opp svenskepilken, og der hang laksen på.. 😛

     

    Laksens vandringer kan vel være et mysterium og et langt kapittel for seg, en kompis av meg fikk for eksempel. en villaks som var merket og satt ut i Vefsna, laksen hadde da gått nordover langs kysten og så inn en fjord som ligger en distanse på rundt 95 NM ved korteste vei fra der den først ble merket. 

    Man skulle tro at laksen på beitevandring ville trukket forholdsvis mere direkte utover, og kanskje også uten en sånn betydelig omvei som dette indikerer, men det er vel ingen regler uten unntak..

    #65200
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    He he he, takk Sverre. likte den kommentaren «Du må bruk svænskpelk», Ha ha typisk va, gamlegubba sitter på bryggen og «lyger i kapp» Men, oftest meget hyggelige folk som har vart med førr.

     

    Vedr laksetrollingen. Grunnen til mine funderinger er att opp i bottenviken/Kvarken (østersjøen) er det mange som troller etter gytevandrere. Men, ytterst få av dei har noen suksess. Får du 1-3 stk i løpet av en sesong så er det bra fiske. Og da har dei farit halve bottenviken og Kvarken runt, fra mai til aug. Jeg trur det kunne fungere med litt høgre fart en dei 2-3 kn det troller i. Men, det er sikkert andre faktorer som også har stor betydning der. Men det er dog et faktum, ca 2-300.000 laks skall opp i dei nordsvenske og finske vassdraga. Så det er mye fisk som svømmer i den delen av østersjoen under den tiden.

    #65201
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Laksens vandringer kan vel være et mysterium og et langt kapittel for seg, en kompis av meg fikk for eksempel. en villaks som var merket og satt ut i Vefsna, laksen hadde da gått nordover langs kysten og så inn en fjord som ligger en distanse på rundt 95 NM ved korteste vei fra der den først ble merket. 

    Man skulle tro at laksen på beitevandring ville trukket forholdsvis mere direkte utover, og kanskje også uten en sånn betydelig omvei som dette indikerer, men det er vel ingen regler uten unntak..

    Laksens vandringer er godt kjente i Norge. Denne laksen du snakker om har sikkert vert langt av gårde ut i Nordsjøen og beitet før den vandret inn till norskekysten i nord. Dog så tyder atferden på at «homingen» er blitt øydelagt, d.v.s. sansen for å finne heimelva.

    Dette er vanligt blant mærket laks men meget uvanleg for villfisk.

    Den norske villaksstammane vandrer langt på sine beitetokter. Så langt som til Grønland er vell regel meir enn unntak. Dessuten svømmer den dypt, ja meget dypt av og till. Det er registrert at voksen laks dukkar minst 400 m. Personleg trur jeg dei gjør dette for og beite på blekksprut vilket er et av laksens foretrukkne byttedyr (sammen med fisk og reker).

    Under gytevandringer spiser laksen veldig lite om enn ikke alls. Den svømmer som Sverre meinte, veldigt nær overflata, kanske ner til 10 m som mest. Fast under meget dårleg vær svømmer den sikkert litt dypere.

    Jeg selv er i tillegg till trollingen, også en lidenskapeleg elvefisker (laksefiske med flue) så jeg veit hvor vanskeleg gytevandrende laks er å lure på kroken (eg flua) 🙁

    #65202
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Personlig tror jeg lakse inntar mindre føde til nærmere de kommer sin gyte-elv. Flesteparten av fanget laks fra mitt sjøfiske har godt utviket tannsett og mageinnhold. En kilenotfisker fortalte meg at det hadde han observert også.

    For noen år siden var jeg i kontakt med en kilenotfisker på Tromøya ved Arendal, og han fortalte at laksen han fanget hadde ikke mageinnhold, og tannsettet var svært redusert. Da er det vel dette som skjer i Bottenviken. Fisken er kommet for nær lekeplassene, og inntar lite næring. Tror jeg….

    Det ideelle hadde vært å forska på hvor laksen som regel når norskekysten. Der vil jeg tro det er gode muligheter for trolling. Den strømmen, eller de vannmassene er interessante. 🙂 Tror jeg må drodle littmed havforsningsintituttet.

    Tror de få laksene som blir fanget inne i fjordene, ofte er oppdrettslaks.

    #65203
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Ja, jeg tror også at det er avstanden til elven som regulerer i vilken tilstand laksen er i (hvor langt fra gytetia). Arendal ligg litt lenger ned og det tar sikkert mye lenger tid at svømme dit ner 😐

    Vedr. bottenviken/kvarken i østersjøen så er det kartlagt hvor laksen vandrer. Tidligere da kilenotfisket ikke var så hardt regulert fanget man utrulige mengder med laks i dom nøtene. Men, det er meget vanskelig at fange laks på trolling i dei samme strøkene nå, till trass for et strengt regulert, eller heilt stoppet fiske. Det virker som at laksen muligens far forbi i en rykende fart da den har nått så langt opp i østersjøen.

    Dette, og i tillegg til at trollere oftest troller i dei samme fartene som båtene i sødre østersjøen, ca 2-3 kn, gjør at laksen ikke blir intressert. Dog bare en tanke, jeg kan ikke vise til kalle fakte dessverre. Skulle vert intressant at noen gang gjøre en test der, med «norsk» metodikk, d.v.s med farter mellom 3-5 kn 😎

     

    Vedr norskekysten så vandrer dei fleste laksestammane in nord for heimaelven. Dette har å gjøre med den berømte kyststrømmen som går langst heile norskekysten, i retning Nord.

     

    Som regel er det da et bedre fiske nord om elvemunningane, så t.eks har det førr legat en kilenot utenfor Etneelva her i Hordaland. Den kilenoten fanget ca 1/2 parten av den totale sesong fangsten av laks og sjøørret fra Etneelva. 😯

    #65204
    Profilbildet til maskinisten
    maskinisten
    Deltaker

    Angående om hvorvidt laksen tar til seg næring på tur til gyte/oppvekst elva er det visst ikke noe endelig og entydig svar på, det kan være store forskjeller fra område til område, enkelte områder kan laksen ha stor magefylling langt inn i fjordene, dietten er varierende fra sted til sted (kanskje ikke like overraskende)

     

    Denne mastergradsoppgaven tar for seg finnmark laksens diett, og viser helt tydelig at det er til dels store variasjoner, samtidig som mye av det som tidligere har vært ‘opplest og vedtatt’ kanskje ikke er helt som man tidligere har trodd.  

     

    Diett hos Atlantisk laks Salmo salar langs

    kysten av Finnmark

    #65205
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Ja jeg er klar over den rapporten, og den bekrefter det du sier, at det finnes ikke et felles mønster for all norsk villaks.

    Det er laget noen studier på Orkla laks, med radiosendere som gir konkrete resultater. Utover det er mye av kunnskapen litt mer tillfeldig. Det vi vet er at enkelte områder langs kysten fanga mer laks enn andre, mtp. Krokgarn/kilenot. Det man utfra disse tallene er ganske sikre på, er at mye av laksen har et felles mønster, men at det er forskjeller mellom f.eks Finnmark og Sør Trøndelag. Uansett – det må finnes en «kodeks» som kunne innebært litt forutsigbarhet for oss laksetrollere.

    Jeg har nytta samme teknikker rundt Tromøya og i Oslofjorden (mellom Son og Tofte). Aldri fått en laks. Derimot slengere av horngjel og sjøørret.

    #65206
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Denne mastergradsoppgaven tar for seg finnmark laksens diett, og viser helt tydelig at det er til dels store variasjoner, samtidig som mye av det som tidligere har vært ‘opplest og vedtatt’ kanskje ikke er helt som man tidligere har trodd.  

     

    Diett hos Atlantisk laks Salmo salar langs

    kysten av Finnmark

    Intressant lesning, takk for linken maskinisten

    Dog egentleg intet nytt da det er kjent at laksen tar til seg føde under gytevandring i sjøen. Det er også store lokale forskjeller mellom nord og syd-norge.

    Dog er dette meget forskjelligt mot østersjølaksen. Den tar til seg veldigt lite føde. Indikasjonen på dette er dei fåtallige lakser som låter seg luras på sportsfiske da dei er kommet ca nord for stockholm/åland/helsingfors.

    Dog så fanges det mange gytevandrare i sødra østersjøen, Den som vi da kallar for vandringslaks, eller bare «vandrare»

    Tipper denne laksen i sødra østersjøen er omtrent som den i Finnmarksområdet.

    #65207
    Profilbildet til Sverre B
    Sverre B
    Deltaker

    Det er noen tvil ved denne undersøkelsen.  Var det laks som skulle opp i finnmarkselvene, eller var det laks som siger inntil Finmark på vei sørover. Det neste er; I Finnmark vet vi at gyteadferd er annerledes enn lenger syd i Norge. Vi vet at fisken kommer inn i elva året før den skal gyte. (Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å kopiere mine henvisninger) Men på denne siden; http://www.lakseelver.no finnes det dokumentasjon på dette.  Forskninga er etter min mening på steinalderstadiet – dessverre!

    #65208
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Ja jeg er enig i dine kommentarer vedr laksen i nord. Og at laksen alle reden kan vandre opp året før den skal gyte har jeg hørt om men, kanske litt uvanleg i Norge. Den siden du peikte på (Norske lakseelver) sier dette i sin beskrivelse av laksens biologi:

    Norsk laks gyter som regel samme sesong som den kommer opp i elva, men i noen Finnmarkselver, for eksempel Tana og Alta går enkelte laks opp i elva allerede om høsten ett år før gyting. Den første høsten på elva kalles de gjerne gjeldlaks fordi de er umodne. Dette fenomenet er mer vanlig i russiske, canadiske og skotske elver.

    Så du har heilt rett i att undersøkelsen maskinisten peikte på ikke er direkte relevant da det i denne undersøkelsen kan ha forekommet en hel del laks som var på veg året før den skal gyte. Da er den i prinsipp en spisende laks («uppväxare», SE) , ikke en gytevendrer. 😮

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 37)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.

Glemt Passord?

Register deg