Hunderørreten er truet

Forside Forum Fiskebiologi Forvaltning & kultivering Hunderørreten er truet

Dette emnet inneholder 46 svar, har 11 deltakere og ble sist oppdatert av Profilbildet til TeamScuirus TeamScuirus 7 år, 4 måneder siden.

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 47)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #45640
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    Tallenes tale på dagens seminar i regi Lågen Fiskeelv er entydige og klare. Hunderørreten som storørretstamme er truet. Hunderørreten som stamme er ikke truet, men det var meget stor bekymring for de store individene. NIVA la frem et betydelig tallmaterialet på merket villfisk fra Lågen i årene 1960-200? og det var ikke like hyggelig lesning.

    En førstegangsgyter i 1960 hadde i snitt en lengde på 63cm med et betydelig antall større og mindre førstegansgytere. Altså en vid spredning i genetikken på gytefisken. I 200? var den gjennomsnittelige lengden på fisken 51cm med få større og få mindre førstegangsgytere og dermed en jevn genetikk på fisken. Det har altså forekommet en seleksjon og en endring i genetikken hos Hunderørreten som nå modnes og debuterer som førstegangsgyter før en den gjorde i 1960.

    Det vil ta flere sider å redgjøre for de faktorene dem mener er skyld i dette, men en fellesnevner er vannføring i lågen samt det som høstes i Mjøsa. Det er ikke til å stikke under en stol at et stort antal digre fisker hvert år må bøte med livet i Mjøsa og dermed er vi sportsfiskere med på å gjøre det «mindre lønnsomt» å være stor. Færre villfisk får muligheten til å komme til gyteplassene og færre og færre settefisk får de gode genene en stor mor og far fører med seg.

    Forskerne mener Villfisk over 70cm bør fredes og settes tilbake enten den tas i Hølsauget i Lågen eller på Tangenodden i Mjøsa. Vi som sportsfiskere må ta inn over oss at vi og har vært med på å sette storørretstammen Hunderørret i faresonen og dermed bør vi også gjøre tiltak som kanskje ikke er like populære for alle. Vi bør sette tilbake all villfisk over 70cm. Og på denne måten sikre at den store fisken når gytefeltet og kan føre de gode genene videre.

    Det er kampen vi synes er moro og en fisk på 8,5kg har ingen annen nytte for seg hos oss en kampen, denne fisken bør få ha seg på gytestrekkene i Lågen.

    Dette var en kort oppsummering og litt synspunkter fra min side, men håper flere tar en drøftning med seg selv om «Hva kan jeg gjøre for at det fortsatt skal være STOR ørret i Mjøsa om 50år?».

    Det vil komme en faglig begrunnelse for dette senere, når vet jeg ikke men Thrond Haugen i NIVA skulle sende meg en mail om dette, forhåpentligvis innen kort tid.

    Lillehammer SF og Nes og Helgøya JFF kommer til å innføre fredning av villfisk over 70cm på sine konkurranser allerede fra i år og håper de andre foreningene og NTF følger etter, for det er kampen med de store vi er ute etter, er det ikke? Eller er det å ha en stor fisk liggende i fryseren og vise frem når en får besøk?

    #61537
    Profilbildet til dAlatroll
    dölatroll
    Deltaker

    Det som skremmer meg mest er at størrelsen på gytemoden fisk har gått vesentlig ned. årsakene til dette kan jo være mange men første bud er at storvokst villfisk oppnår gytesuksess. På grunnlag bla. forhold som er beskrevet i Helgøyas innlegg må nok vi som fiskere begynne å tenke litt i nytt og ikke minst i forbindelse med fiskekonkuranser. Også med tanke på miljørevisjonen av Hunderfossen kraftverk er det også viktig å vise at vi som fiskere tar ansvar og at vi tar forskningsresultatene på alvor.

    På den lokale konkuransen på Lillehammer har det de senere år kun vært lov å melde inn en fisk pr. deltager, nytt i år er at stor villfisk er fredet og at k-faktor 0,9 er innført, hvis det blir enighet om endringene.

    Utkast til regler for Lillehammer Ørretfestival 2009.

    – Det fiskes etter gjeldene fiskeregler for Mjøsa med unntak av at villfisk med lengde på over 70 cm er fredet og skal gjenutsettes på samme måte som fisk under minstemål.

    – Merk at nedre grense for innveid ørret er økt til 52 cm på festivalen.

    – Fiske fra kl. 20.00 fredag.

    – Fisken må være ved bua på Vignes klar for registrering senest kl. 06.00 lørdag for felles innveiing.

    – Deltagerne veier kun inn største fisk.

    – Mjøsbrua er grense mot sør.

    – Vinterstøing/ørret med K-faktor under 0,9 vil ikke bli godkjent ved innveiing. Arrangøren avgjør ved eventuelle tvilstilfeller.

    – flyteutstyr, (redningsvest og lignende) og lys på båtene er påbudt.

    – Bruk av alkohol kan føre til diskvalifisering.

    Arrangøren er ikke ansvarlig for eventuelle ulykker under arrangementet.

    PREMIERING:

    Premieringen forgår slik at største fisk vinner, nest største fisk blir nummer to, osv. Egen premie til beste debutant. Alle juniorer med innveid fisk vil bli premiert. For totalvekt blir det ingen premiering.

    MERK: alle fiskere veier kun inn sin STØRSTE fisk.

    #61538
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    78225_s.jpg

    Bilde tatt av regulert strekning på nedsiden av jernbanebrua på minste vannføring 1,8m3s

    #61539
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Syns det er utruleg at en kan tru at 1,8 m3 skulle kunne bevare en storørretstamme. Alle som driv med genetikk veit at desto mindre vassføring desto mindre gytefisk. M.a.o. regulanten har største skjylden for den mindre ørreten. En fiskestamme regulerer selv dette genetisk slik at dei store som ikke kommer opp til gytestedene blir erstattet med dei mindre individene som klarer å komme seg opp. I tillegg til dette så finnes det alltid s.k. stedegne individ, «snikgytarar» som deltar aktivt i gyteperioden og som også genetisk bidrar til en mindre gjennomsnittsvekt for stammen.

    I tillegg til dette så er selektive fiskemetoder det som hurtigst endrer stammenes genetiske sammensetting og da spesiellt hvis vi ser på garnfiske og den slags selektive fiskemetoder (selekterer heila tia unna dei som vokser hurtigst og blir store). Og sen, hvordan skall en frede fisk på >70 cm som har gått i garna???

    Som en eksempler på minstevassføring kan nevnes dei to mest kjente vassdraga i Sverige: Emån og Mørrumsån. Der har man satt minstevassførringa til rundt 10 m3/s for å verne fiskestammane for uheldig vassføring i oppgangstia. I begge disse vassdragene så fiskes det etter verldens største sjøørretter og lakser. Skulle ikke tru Lågen er et mindre vassdrag? Det trengs vann for å få opp dei største individa. Er dette vanskelig å forstå???

    Sportsfiske har aldri vert diskutert som en genetisk selektiv fiskemetode da sportsfisket alltid fanger alle størrelser av en bestand.

    Er det slik at minstevassføringen er satt til 1,8 m3 og det samtidlig drives garnfiske i Mjøsa så har 70 cm som maks fangbar lengde i sportsfisket ingen hensikt genetisk. 🙁

    #61540
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Jeg mener at hunderørreten skal kultiveres i lågen. At den skal få gode gytemuligheter, og kunne gyte flere sesonger.

    å automatisk tenke fredning når det er snakk om kultivering syntes jeg er feil. Hvis fisk over 70 cm fredes, så har vil faktisk bare fisk mellom 50 og 70cm lovlige…. Det er jo helt på tryne!

    Alle som handler strøm fra Eidsiva og andre bør sende sin ytring om dette til eidsiva så dem får vite at vi forbrukere er opptatt av disse spørsmålene og at det er av betydning for hvem vi velger som strømleverandør.

    Vet ikke hvor mange fisker til som da kommer opp for gyting,, men hva vil bli situasjonen få de allerede trange og overfylte gyteplassene, og hvor mye mange fler vil dø av sopp. Dødligheten av fisk som er angrepet av sopp er nær 100% Hva er da vitsen?

    Det viktige for å kunne bevare storørretstammen, hunderørreten, så Må fisken overleve gytingen og returnere mjøsa raskt etter gyting. Det er etter min mening det som gjør at dagens ørreter sjelden oppnår vekter på 15kg og mer.

    Det er heller ikke særlig gunstig at vi favoriserer midre fisk ved et minstemål på hele 50cm det burde vært 40 som tidligere.

    Jeg kommer aldri til å delta i konkuranser som en må regne ut K-faktor. For det første utsetter det fisken for unødig tid over vannet, og for at det ikke er særlig gunstig å sette ut igjen fisk som er avmagret, da det like gjerne kan være et sykdomstegn som at den er en returnert gytefisk.

    Og heller ta opp feit og fin fisk som skal gyte kommende høst. 😥

    Dere som har drevet med litt avl vet dette. Ingen som feks setter på ei avmagret og nervøs tispe med HD et kull. Men man selekterer ut de syke og tar vare på de friske med ønskede egenskaper.

    Eller hva syntes dere er logisk??

    #61541

    Hvordan kultivere best mulig og hva som funker best,er vel ikke det jeg har best greie på.

    Men en skulle jo tro att med større vannføring i lågen(som det blir jobbet med bla i MFF) skulle bedre gyte vilkårene betraktilig for ørreten.Innbiller meg også som flodstrøm skriver att det kanskje også er en medvirkende årsak til att innvida gyter når de er mindre i str.Nettopp kanskje fordi det rett og slett ikke er plass/vann nok til de store på enkelte av de beste gyte gyteplassa. Ikke vet jeg men høres da litt logisk ut?

    Når det kommer til minste mål og fredning av villfisk over 70cm,så tja…….

    Er ikke mange åra siden «gamle» kara huffa seg når minste målet skulle opp. å mange sa att «vi» innbilte oss att vi skulle få Vänern fiske på Mjøsa med mye grov fisk og det er ikke mulig ble det sagt da.

    Når en ser på vilke vei en heller nå med att flere freder villfisk over 70cm på konkurransene sine så er det nettopp ett skritt til nermere Vänern sine regler vi kommer.

    Helt greit det,men jeg tror også da att og jobbe mot en bag limmit er veldig gunstig og det spiller ingen rolle om de feks 3fiska blir tatt på 4-6-8 eller 10 stenger.Det antall fisk som må bøte med livet som er det vesentlige.

    å vist villfisk over 70cm skal fredes,så hvorfor ikke gjøre ett forsøk over noen sesonger med og frede all villfisk(ja jeg veit det er stammer som ikke blir så store også) og heller jobbe knall hardt i alle lag/foreninger med utsetting av finneklipt hunder fisk?

    Dette funker da på Vänern,men det er ikke til og legge under en stol att det er en holdnings endring som også skal til hos mange fiskere og foreninger.For det er en del dobbeltmoral ute og går i miljøet også.Ja nå må vi sette ut igjen mest mulig fisk ropes det om,men vist du kommer til de samme med bilde av en ørret på 84cm som du påstår veier 6,4kg så får du ikke godkjent den.Hva menes med det?Jo slå ihjel all stor fisk for og få godkjent den vist du vil melde den inn.

    Er gudsjelov blitt flere som begynner og godta bilder med mål nå og det er bra:-)

    Også er det da,att nei det nytter ikke og jobbe opp imot Fylkesmannen,for regla skal ikke revideres før??????

    Må da vel være noe og få gjort med det også vist fiskera er klare på og står sammen på att de vil ha regel/lov endring og det kommer fisken tilgode? Men så er det jo også grunneiere da som ikke alltid er så lette og jobbe mot.

    #61542
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    Bare fisk mellom 50-70cm å fiske på? Det stemmer ikke, det er VILLFISK over 70cm forskerne fra NIVA og NINA mente en burde frede og som enkelte foreninger har tatt følge av. Og K-faktoren trenger du da slettes ikke regne ut, på vår konkurranse vil det stå på arket hva de gjeldene vektene for de aktuelle cm er så det blir ingen unødig pining av fisken.

    Når det gjelder vann så er dette vesentlig, men den som tror Eidsiva slipper på noe mere vann uten at de blir tvunget til det har blodomløp i topplokket som en devonsluk. Det sa de klart å tydelig i fra om at de ikke var interessert i.

    10-20 tonn blir høstet i Mjøsa hvert år, hvis en da regner en snittstørrelse på 1,5kg på fisken så er dette et ganske betydelig antall. Og fisker over f.eks 65cm med kfaktor her ute er gytefisk. Av hunderørreten så står ca 50% av gytefisken over vinteren i elva, mens i Brumundda slipper den seg ut etter gyting.

    At sportsfiske faktisk fører til en seleksjon akkurat som vannføringa er det forskere som mener ganske bestemt og de bygger sine påstander på data fra tusenvis av villfisker over 50 år.

    Hva slags glede har vi av en fisk på 80cm og 6,4kg etter at den er død? Som matfisk er ikke denne i nærheten av å ha like god kvalitet som en på f.eks 2,2kg. Og bilde og fighten får en uansett som fisken settes ut igjen eller ikke. Forstår rett å slett ikke hva som er så vanskelig med å sette den ut igjen.

    Grunnen til at vi ikke får bruke mere en 4 sluker per båt i Mjøsa er ene og alene pga MSF (Mjøsa StrandeierForening). De sier at 8 sluker per båt tar opp mere fisk en 4 sluker og dermed får de mindre fisk i garna sine.

    Hvis mjøsfiskerne blir flinkere til å sette ut igjen fisken og sender fangstrapporten til fylkesmann etter hver sesong hvor det står at f.eks 75-80% av all fisk settes tilbake vil også MSF se at det argumentet om at det blir høstet mere fisk ikke er realiteten. Jeg har i allefall intet ønske om å kjøpe en fryser til bare for å fylle den opp med fisk som jeg ikke kommer til å bruke.

    Skal det bli flere sluker per båt i Mjøsa må vi altså bli flinkere til å dokumentere at vi setter ut igjen mye fisk, og etter hva en kan lese bl.a her inne og det som sier fra kjeft til kjeft viker det som at trollere setter ut igjen mye mere fisk en det de tar med hjem, ergo så burde ikke vi ha noe å frykte ved å sende inn en slik rapport.

    Eidsiva vil slenge mot oss når vi roper på mere vann, at de ikke ser noen hensikt i å tape millioner hvert år for at vi skal få støre fisk, de mener faktisk at dette er prisen en må betale for den samfunnsnytten et kraftverk gir. De hevder at hunderørreten ikke er truet. Og jeg stilte spørsmålet om de ikke så at hunderørreten er truet da førstegangsgytere har gått ned i størrelse på førstegangsgyterne. Det er jo hunderørretens særpreg fremfor andre ørretstammer at de blir så fryktelig mye større. Da svarte Trond Taugbøl fra Eidsiva at dette er prisen en må betale for den samfunnsnytten kraftverket gir. De ser altså på antall smolt som svømmer ut fra lågen hvert år, ikke på den særegne genetikken hunderørreten har hatt, men som er i ferd med å utvannet.

    Men det er rett at det ikke har noen hensikt å sette ut igjen stor villfisk så lenge den ikke har vann å gyte i, men NOEN må ta første skrittet og vi taper ingenting på å ta dette.

    #61543
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Jeg tror ikke det lar seg gjøre å sammenligne mjøsa med vänern. Rett å slett fordi det er så vid forskjell i størrelse og vänern som er mye grunnere er en mye mer næringsrik sjø.

    Man kan diskutere å gjøre tiltak i det vide og det brede men fortsatt men har ikke gjort noe tiltak i forhold til å værne hunderørretens videre eksistens som selv reproduserende.

    Som du selv har skrevet om på bloggen din Helgøya, så har det i senere tid kommet signaler om at krøkla har gått på en liten smell, dette kan være flere årsaker til, men beitepresset av alle predatorene i mjøsa er ganske sikkert en av de største årsakene. Og det vanvittig gode ørretfisket de senere år sier sitt. Det er antagelig for mye fisk i mjøsa og da mest ørret, på grunn av utsetting av vanvittige mender i mjøsa og tilløpselvene.

    Når jeg snakker med fiskere som fisket på mjøsa for 50 år siden er de forundret over all småfisken vi får i dag. Da var det heller vanlig med stor fisk dvs over 3kg. Dvs tilbake til den tiden hunderørreten som da hadde et høyere gjennomsnitt i dag.

    Den tid var det forurensing fra landbruk og industri i et slik omfang at de fleste tilløpselvene til mjøsa var nærmest døde. Men lågen hadde en viss reproduksjon.

    Denne tiden hadde de individene som ble klekket og overlevde til fiskespisende alder en overflod av mat. Spesiellt hunderørreten som vokser fort stortrivdes.

    Deretter kom mjøsaksjonen i gang som etterhvert gjorde at mange av tilløpselvene fikk en slik vannkvalitet at ørreten begynte å komme tilbake. Etterhvert har det blitt mer fisk av stammer som ikke vokser slik som hunderørreten. I tillegg har det spesielt i de senere år blitt satt ut enda mere ørret, som har gjort at mattilgangen Må være mindre enn tidligere.

    Det er endel faktorer som påvirker hvor stor fisken blir. For det første er det mattilgangen. Man skulle tro at fisken som hadde et lavere mattilgang skulle bli forferdelig tynn, men slik er det normalt ikke. Fisken har evne til redusere forbrenningen i kroppen, da den trolig søker dyp der det er kaldere vann. Her kan den stå lenge, uten å forbruke særlig av opplagret energi. Men den vokser ikke. Dette forklarer litt at fisk som står på dypere vann ikke er like bitevillig, som den i høyere vannlag.

    Den andre er tid kjønnsmodning. Fisk vokser senere etter kjønnsmodning, og noe av det som gjør hunderørreten så spesiell er nettopp det at den blir sent kjønnsmoden.

    Den tredje er hvor ofte den gyter. Dette styres også av mattilgang, men er også spesiellt for hunderørreten, at den kan hoppe over en eller flere sesonger, slik at den kan vokse kraftig mellom årene med gyting.

    Den fjerde er elva og forholdene til og fra gyteplassen….

    Jeg vet om bekker en lett kan hoppe over der det gyter fisk over 6 kg, men det viktige er at rogna overlever til at det er levedyktig yngel.

    Dette blir litt att og fram men når en trekker frem noen tråder, så kan teoriene plutselig stå på hodet. Ser man på historienså er det faktisk mattilgangen som kan være hovedsynderen, mens det på gyteplassen handler om hunderørretens overlevelse.

    At hunderørreten er mindre i dag kan rett å slett skyldes at den ikke vokser så fort. Klart det over tid vil ørret som har gener for å klare seg på mindre mat og ikke vokse så fort ha en fordel, og kan gyte oftere og tidligere enn den oprinnelige hunderørreten.

    Slik vil ørreten endre seg ganske fort, men jeg vil tro at «dagens størrelse» er tilpasset dagens forhold og vil kunne opprettholdes om vi ikke gjør det værre for ørreten.

    For å gjøre det klart er det de dårlige forholdene på gyteområdene til hunderørreten som er årsak til at fisk over 12-15kg er en saga blott. Gyteørreten dør lenge før den en slik alder/vekt av sopp, fisking, etc. (og kanskje fordi den har lavere mat-tilgang)

    Vi skal også være litt forsiktig med å si at en burde frede fisk slik og slik, for i virkeligheten sier vi at vi burde faktisk ikke fisket her….. 😳

    Skulle jeg foreslå tiltak for hunderørreten, ville det være:

    Sprenge hunderfossen, eller øke vannføringen på vinterstid på annen måte. 😆

    Sette ned minstemålet til 40cm

    Redusere utsetting av fisk mer enn 50% for ALLE tilløpselver. (untatt fisk som blir satt ut direkte i Lågen)

    Fisk over et visst minstemål bør fredes i en periode når gyteforholdene er i orden slik at hunderørreten kan repodusere seg naturlig.

    Overvåking av krøklebestanden.

    Flodstrøm, du må skrike ut om du mener noe er feil. 😐

    #61544
    Profilbildet til dAlatroll
    dölatroll
    Deltaker

    Tror ikke at vi redder verden med alle mulige påbud eller forbud, men å frede villfisk over 70cm og vinterstøinger under fiskekonkuranser vil sikker bidra til å signalisere at vi som fiskere tar ansvar og er bekymret for utviklingen til Hunderauren.

    Disse tiltakene kan nok også påvirke de som deltar til endre holdninger, samt at våres sak stiller seg sterkere i forbindelse med den viktige miljørevisjonen som er på tur. Forskningsmiljøet har nå kommet fram til at naturlig reproduksjon er er nøkkelen til sunne fiskebestander, mulig at settefisk også kan påvirke en bestand negativt over tid? En annen ting jeg har tenkt på er hvilken skade moderne grovmaska garn kan ha forårsaket. Ensidig bruk av grovmaska garn har vi sett resultatet av i mange fjellvann, det lønner seg å være liten…..

    #61545
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Ingen dum idè å værne den ville fisken! Men jeg er redd det ikke er noen vits siden gyteplassene er slik de er i dag.

    Og jeg mener utsatt fisk er genetisk «nesten» like verdifull som vill fisk da forskjellen på den og villfisken er at foreldrene er matchet av mennesker, og de har fått sine første år i et kar og ikke i elva.

    Går ut fra at det blir plukket ut fisk i beste kondisjon og de største til stryking. Her kan dermed de beste genene videreføres i et stort antall, men det kommer an på kunnskapene til de som plukker ut fisken. Men samtidig er det viktig å ta vare på fiskens genetiske mangfold som er viktig for at fisken skal kunne overleve forangringer i levekårene etc.

    Alle tiltak vi gjør har en eller en annen konsekvens, enten det gjelder fiskeregler eller andre kultiveringstiltak. Som du sier er grovmaskede garn ikke særlig gunstig da det selecterer ut store individer, og om en da i tillegg har fiskeregler som gjør at det ikke er lov å fiske på de små fiskene, så er det ikke merkelig at det blir mye småfisk 😐

    Kikker man på hvordan ting fungerer ellers i naturen, så er det ikke de friskeste individene som plukket ut av predatorer, og du som driver med jakt vet hvordan det ville blitt om alle hadde skutt de store elgoksene… Hadde blitt langt i mellom de store elgene elgene da. Sannsynligvis ville reproduksjonen og gått ned.

    Viktig er det og med holdninger som du sier, men jeg syntes det er litt Ola Nordmann, når ting er vanskelig å løse, så forbyr vi noe, men vi burde ta ballegrep på problemet og i hunderørretens tilfelle så er det Eidsiva, og konsesjonsgiverne. Og fortelle dem at dette finner vi oss ikke i! 👿

    Og når vi snakker om utsetting av stor fisk, så burde i så fall fiskeforeningene få opp øya og gjøre det mulig å dokumentere punding uten å måtte slå ihel fiskene for de som vil sette de tilbake! For det er bedre å ta med mindre fisker hjem om en skal ha til mat. Både når det gjelder nivåene av giftstoffer i fisken og kultiveringsmessig er det fisk på 1-3kg som en burde ta med hjem.

    Så lurer jeg litt på hva gjør dere som drømmer om en utstoppet 10kgs fisk på veggen??? Når den endelig ligger i båten Den er jo både over 70cm og den kan være villfisk…. 😉

    Og beklager om jeg er eller kan høres ut som en altvitende besservisser, men dette er spørsmål som opptar meg voldsomt. Men dere får bare sette meg på plass. Jeg tåler det 😯

    #61546
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker
    Roger`n wrote:
    Det er endel faktorer som påvirker hvor stor fisken blir. For det første er det mattilgangen. Man skulle tro at fisken som hadde et lavere mattilgang skulle bli forferdelig tynn, men slik er det normalt ikke. Fisken har evne til redusere forbrenningen i kroppen, da den trolig søker dyp der det er kaldere vann. Her kan den stå lenge, uten å forbruke særlig av opplagret energi. Men den vokser ikke. Dette forklarer litt at fisk som står på dypere vann ikke er like bitevillig, som den i høyere vannlag.

    Den andre er tid kjønnsmodning. Fisk vokser senere etter kjønnsmodning, og noe av det som gjør hunderørreten så spesiell er nettopp det at den blir sent kjønnsmoden.

    Den tredje er hvor ofte den gyter. Dette styres også av mattilgang, men er også spesiellt for hunderørreten, at den kan hoppe over en eller flere sesonger, slik at den kan vokse kraftig mellom årene med gyting.

    Den fjerde er elva og forholdene til og fra gyteplassen….

    Jeg vet om bekker en lett kan hoppe over der det gyter fisk over 6 kg, men det viktige er at rogna overlever til at det er levedyktig yngel.

    Flodstrøm, du må skrike ut om du mener noe er feil. 😐

    Her er du ute på jækligt dypt vann Roger´n, hehehe. 😆 Fiskebiologi og genetisk utvikling av arter er inget en lærer seg på en kaffirast 😯

    Her er noen klassiske faktorar som påvirker et fiskbestand og som ligg til grunn for bestandets utviklingshistorie /»evolusjon»

    F.eks. hvor stor en fisk blir (seleksjon til store individ) bestemmes i første rekke hvor store/energirike rognkorn fisken måtte produsere for at yngelen skal overleve det første leveåret. Dette i sin tur er gitt i dei fysiske forhold på gyte- og oppvekstplassane for yngelen . Strengt klima, lang og kall vår, kort tillvekstsesong m.v. avgør hvilken gytefisk som har størst suksess med avkommet. Her er det dramatisk endring i utviklingshistorien hvis dei fysiske forhold pløtselig endre slik som etter en utbygging/regulering av vassdraget slik at denne verdifulle fisken ikke lenger når sine gyteplassar.

    For lite mat på oppvekstplassane selekterer til individer som kjønsmodner tidligt, eller utvikler stedegne elvebestander (dvergbestander).

    Vanskeligheter for å nå opp til gyteplassane selekterer til fisk som er liten eller lang og smal,

    Noen klassiskt kjente stammer av laks: Gaula i Trøndelag: lang-smal for å kunne «gå opp i steinskrevlet» ved liten haustvassføring

    Driva, der vannet er høgt og kallt til langt in på sommeren: kort og feit fisk som produserer store energirike egg slik at yngelen overlever første året med dårleg mattilgang og der vannet i tilleg er mindre næringsrikt.

    To lakser med samme lengde: en fra Driva, en fra Gaula. Da er vekten på Drivalaksen det dobbelte av Gaulalaksen.

    Ellers så finnes det ikke noen beviser på at et sportsfiske skulle selektert en bastand til mindre individ slik du meiner Helgøya. Hvis du meiner «fritidsfiske» så er jeg enig (for dette innefatter også garnfiske) men, ikke kun stangfiske, inte en sjangs. Hvis du meiner noe annet ser jeg frem til å få en referanse på dette. 😳

    Hvor lang tid det vill gå innen et bestand påvirkes genetisk er avhengig av: generasjonsomsetting, hvor stor/omfattende dei nye faktorene er, og om dei er varige over tid. I et tidsperspektiv på mellom 5-20 generasjoner (laksefisk) så kan man sjå resultata. Dramatiske faktorar som å ikke kunne nå gytestedet, hardt fiske, og overfiske, selektivt fiske (ikke sportsfiske med stang) eller meget dårleg mattillgang selekterer raskere enn andre faktorar mot små individ. 🙁

    #61547
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    Hvis en tar ut mesteparten av de store fiskene vil ikke det føre til at det ikke lønner seg å bli stor?

    #61548
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Det er vel noe man aldri kan bli ulært i 😀 det er vel heller ikke noe facitsvar siden det er mange faktorer som spiller inn.

    Er det ikke sånn at stor fisk og har større rogn har større overlevelsesjangs? Lågen er forandret men det er faktisk fisk som gyter som den alltid har gjort, altså den fisken som går fisketrappa og gyter over. Det er derfor min teori om at huderørreten vokser saktere nå, enn tidligere (av årsaker nevnt tidligere) og følgelig vi snittstørrelsen på fisken som har returnert blitt mindre, og ikke selve gyteforholdene som gjør at fisken gj.snitt er mindre.

    Når du nevner stedegen fisk er det om jeg ikke husker feil nevnt i en rapport, men mener å huske den ikke velger samme gyteområde som hunderørreten. Hunderørreten foretrekker en veldig grov grus/steinbunn.

    Hoved oppvekstområde for fisken er vel ovenfor demningen mer eller mindre uendret, mens hoved oppvekstområdet nedenfor er på strekningen nedenfor utløpet.

    Artig du nevner dette med lengde kontra vekta på fisken. Lena-elvørreten er av en slik lang og tynn type som den nederst til venstre her: https://home.online.no/~mkje/trolling2008.cfm

    Hunderørreten er kjent for det motsatte.

    Jeg sier IKKE at hunderørreten ikke har forandret seg, men jeg mener den er tilpasset dagens situasjon, og om vi ikke gjør forholdene værre vil den ikke som helgøya frykter fortsette å endre seg til at vi får en stamme som knapt når pundingmerket.

    Men når vi snakker genetikk, så er det ikke mange ørretstammen er som ikke har potensialet til å bli «stor». Ikke snakk om storørretstamme for det er noe helt annet. Har den rette forhold går det ikke mange generasjonene før den begynner å vokse. Hvis man tar et vann med fisk som skjelden når mer enn 25 cm, og fisker det kraftig med garn, slik at mattilgangen blir større pr individ går det ikke menge generasjonene før den blir adskillig større. Stopper man fisket, som ved et par vann jeg kjenner til i nordnorge, så har ørreten løpet av en periode blitt mange og forferdelig små. Tror jeg ikke har fått fisk her på over 20 cm.

    Her er det ikke snakk om forandringer i arvematrialet men fisken vokser seg så stor som forholdene tilater det. Men det er alikevel stor forskjell mellom de forskjellige stammene ved vekstrate, og dermed ofte maks størrelse. Hunderørreten er vel her også spesiell, siden den når den vandrer ut i mjøsa går direkte på en diett kun bestående av fiskeføde, og ikke insekter som endel av de andre stammene i mjøsa.

    Jeg mener hunderørreten fortsatt har et potensiale for å bli veldig stor, om vi legger forholdene til rette for det.

    Men om den når 20kg som i tidligere tider er jeg skeptisk til….

    #61549
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    I 1960 var førstegangsgyteren 63cm i snitt, med mange større og mange mindre førstegangsgytere.

    I 2008 er den 51cm i snitt og få større eller mindre eksemplarer.

    • Samløp drifts- og minstevannføring (Hølsauget)

    • Minstevannføringsreglementet

    • Fisketrappa

    • Lukemanøvrering

    • Alle flaskehalsene kan gi seleksjon

    Og når en da samtidig tar ut mye fisk 10-20 tonn i Mjøsa hvert år, hvor mye av dette er stor fisk kan dette også være en seleksjonsfaktor. Derfor mener forskerne at en bør sammen med høyere MVF sette ut igjen villfisk over 70cm.

    I lågen er over 50% av gytefisken settefisk, mens i Brumundda er det under 20%…

    Men klart… sportsfiskere gjør aldri noe feil… sportsfiskere handler alltid rett… nja…. skeptisk… sportsfiskere ønsker størst mulig fisk. Men sett at det ikke foregår en seleksjon i Mjøsa da, at hunderørreten er upåvirket av det som skjer her ute. Hva har en å tape på at en for en periode freder villfisk over 70cm?

    MEN… for at dette skal ha en hensikt Må det være vann på elva, dette er den viktigste faktoren

    #61550
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker
    Team Helgøya wrote:
    Hvis en tar ut mesteparten av de store fiskene vil ikke det føre til at det ikke lønner seg å bli stor?

    Dette kan jeg være med på. Men da må en fiske i adskillige fisk-generasjoner før dette skjer. Med selektive fiskemetoder type garnfiske går dette raskt. Men, da det gjellder stangfiske, umuligt av dei enkle grunnene at en del av dei store ikke biter på stangfiske. En del vill også slite seg løse (mesteparten ville jeg si) som f.eks jeg har opplevd i mitt eget fiske der dei tre siste store laksene har slitt seg. Ligeså da det gjellder stor sjøørret: samme der, dei store har for det meste slitt seg. Og lik er sportsfisket. For kvar storfisk som tas opp har stangfisket tatt atskilligt med mindre fisk, garrantert. Dette er ikke selektivt fiske men jeg kan være med på at «fisketrykket» med stang på hvisse stammer kan være/eller bli stort. Men, så lenge alle størrelser tas opp er ikke sportsfiske å regne for å være en selektiv fiskemetode.

    Selektive garnredskaper er en stor trussel mot en bestand (ja i stort alle bestander av fisk) da garna hele tiden selekterer bort individene som vokser hurtig og som er store/feite. Igjen blir langsomtveksende og smale «gener» i populasjonen. Viktige gener for hurtig vekst og for å bli stor og feit forsvinn med tia slik at dei går tapt. Hvis en bestand har hvnet i en slik tilstand og en sen fjerner den /dei komponentene som gjorde at fisken ble liten så vill hurtig vekst eller muligheten til at bli stor og feit aldri komme tilbake (hvis vi ser dette i et kort tidsperspektiv om noen 100 år).

    Har derimot en bestand blitt hardt garnfisket på noen år slik at det har utviklet seg et småfallet bestand så kan denne bestanden relativt fort återstilles til «normal» populasjon. Småfallenheten grunner seg i at alle individ (alle har samma størrelse) konkurrerer om den samme føden og som er utilstrekkelig for bestandet. Her kan et hardt dessimeringsfiske med småmaska garn gjøre underverk forutsatt att en ikke fisker med selektive garnredskap etter dessimeringsfisket.

    Det er difor tragisk da vi ser verldensunike lakse- og ørretstammer gå tapt grunnet selektive fiskemetoder og/eller vannkraftreguleringer. Hver stamme er unikk men folk flest skjønner ikke dette. Sjå på Gullspångslaksen, verldens mest hurtigvoksende laks: Den er oppblandet med klarelvslaks i tillegg til ca 25% innavlsdepresjon, der forskningen sier at allt over 0,5% er truende innavl.

    I Vättern fekk en av Sveriges mest storvokste ørretstammer (15-20 kg hurtigvoksende stamme) nådestøytet da Motala strøm ble regulert noen gang på 40-50 tallet. Regulanten sparte ikke på noen gyteområder og da var det kjørt for denne unikke stammen. Ligeså Saimalaksen i Finland, samme der… og borte for alltid, en saga i dag 😥

    Vedr. Mjøsa så bidrar garnfisket der starkt til seleksjon for småfallen fisk, heilt klart. Allt er avhengig av hvilken omfattning dette fisket utgjør på stammen. En kjempestor elv som Lågen som sen rinn med 1,8m3/s kan neppe få opp den store fisken til gyteplassene. Det er disse to faktorene jeg ser som dei største trusslene for Hunderørreten i tillegg til den lamme holdningen myndighetene har overfor slike verldensunikke fiskestammer.

    Hadde dette vert i USA så hadde inte enns kraftstasjon blitt bygget. 😕

Viser 15 innlegg - 1 til 15 (av totalt 47)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.

Glemt Passord?

Register deg