Hunderørreten er truet

Forside Forum Fiskebiologi Forvaltning & kultivering Hunderørreten er truet

Dette emnet inneholder 46 svar, har 11 deltakere og ble sist oppdatert av Profilbildet til TeamScuirus TeamScuirus 6 år, 11 måneder siden.

Viser 15 innlegg - 16 til 30 (av totalt 47)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #61551
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker
    Team Helgøya wrote:
    Men klart… sportsfiskere gjør aldri noe feil… sportsfiskere handler alltid rett… nja…. skeptisk… sportsfiskere ønsker størst mulig fisk. Men sett at det ikke foregår en seleksjon i Mjøsa da, at hunderørreten er upåvirket av det som skjer her ute. Hva har en å tape på at en for en periode freder villfisk over 70cm?

    Fint da auker storfiskefangstene i garna motsvarende. Næe, dette har liten hennsikt i selve Mjøsa (i en biologisk forstand) så lenge garnfisket eksisterer. 10-20 ton, dette er garnfiske du snakker om antar jeg da sportsfisket ikke har registreringsplikt? Tillkommer da alle private garn som hives ut under helger etc…. Næ-e, sportsfisket med stang er ikke noen trussel hvis vi ser på kun seleksjon i den forstand, men bidrar selvsagt til å auke det generelle fisketrykket på stammene. 😯

    Men, sett ur en politisk synsvinkel så kunne en fredning av fisk over 70cm være en faktor for å forhandle bort garnfisket? eller auke vassføringa og da ville en fredning få stor positiv effekt (i biologisk forstand). 🙄

    #61552
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    Siste to setningene dine Flodstrøm.. Der fant man spikerens hode

    #61553
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Garnfisket er uansett bare en brøkdel av hva det engang var.

    Her er litt mjøshistorie: https://www.fylkesmannen.no/mjosa25aar_s … 6.pdf.file

    Mjøsa har gjennomgått en voldsom forandring siden forurensingstoppen i ca1970 da var det nesten minimalt med reproduksjon i elvene, mens sik krøkle, og sild stortrivdes i det da utrolig næringsrike vassdraget.. I dag er det motsatt.

    #61554
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker
    Roger`n wrote:
    Garnfisket er uansett bare en brøkdel av hva det engang var.

    Her er litt mjøshistorie: https://www.fylkesmannen.no/mjosa25aar_s … 6.pdf.file

    Det har også skjett store endringer i garnmaterialene siden 60 og 70-tallet da dei billige monofilgarnen ble introdusert. Da ble dei hver manns eigendom så å si. Dette så man spesiellt i drivgarnsfiskets historie da en sluttet å impregnere garna og i steden tok i bruk monofilgarna. Det samme skjedde i alle sjøer og vann inklusive i Mjøsa. Fra 70 tallet frem til nå har monofilgarna fisket uhyre mye meir effektivt enn noensinn dei gamle garna kunne till trass for at garnmengden siden den tia er redusert. Så en skal ikke late seg lure da en snakker om garnreduksjoner (garnmeter per døgn) i forhold til dagens effektive fiskegarn.

    I Østersjøen er nå dei lange monofile drivgarnen vekke og det skal bli intressant at sjå utviklingen rundt dette forbudet. Østersjøfisket kan også gi en hint på hvordan utviklingen skulle kunne gå i Mjøsa hvis en fjernet ørretgarna der.

    Roger´n, det var en fin historisk samenfattning du linket til, Meget intressant. At der er 20 arter med fisk i Mjøsa hadde jeg aldri trudd. Men hvem hadde også trudd der er 27 arter med fisk i Vättern!!?? hehehe 😆

    Kunne en få til en minstevassføring på rundt 5-9 m3 i Lågen så skulle dette kunne sikre en fremtida storørretstamme av Hunderørret forutsatt at gyteplassane blir kartlagde og sikkrede. 😉

    #61555
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Når det gjelder vänern lax, er denne så spesiell at den ikke ville kunne blandes med andre laks-gener for å gjøre innavlsproblematikken og kanskje større forplantningsevne?

    Ikke det at jeg mener det er veldig sunt men med tanke på at all laks i vänern stammer fra et fåtall fisker er det liten variasjon i arvematrialet og det vil ikke rette seg selv på kanskje 100 vis av år

    Mjøsa har gjennomgått mange forandringer og store forandringer gjennom de siste 200år. fra å ha nær rent vann til et krisepunkt i tilførsel av næringssalter på 1970årene. Ser man fangst tallene på lagsild gjennom de siste 100 år nådde den også en topp i dette vendepunktet. hele 136 tonn(1965-75)….. mot i 1997 10 tonn. I dag er fangst tallene enda lavere, og om det stemmer at det nesten ikke var å få tak i lagsild siste sesong, og at kløkla har en tilbakegang, så er det betenkelig.

    #61556
    Profilbildet til Flodström
    Flodström
    Deltaker

    Når du snakker om Venern laks så finns det to stammer kvar. Den ene som jeg skrev om: Gullspångslaks som i dag har et opphav fra kun et eneste gytepar i 1950-åra.

    Sen har du den laksen som ursprungleg kom fra Klarelven (Trysil i Norge) og som het Klarelvslaks. Disse to stammene er meget forskjellige i sin kroppsform (fenotyp) slik at dei en gang i tiden var enkle at skjille på. I dag er det ikke enkelt da begge stammene er blandet meir eller mindre med kvarandre.

    Men fortsatt så har Gullspångslaksen kvar sin typiske form (kort og uhyre feit) men den har store vansker med å få livsdyktig avkom. Av den grunn er det nå gjennomført storstlte rehabbilitetsarbeider i selve Gullspångselve i tillegg til at minstevassføringen er høynet betraktelig i fra det tidligere reguleringsregimet. Dei store biotopforbedrende tiltak som er gjordt i selve Gullspångselven regner man vill auke smoltproduksjonen av Gullspångslaks fra tidligere ca 300 smolt årleg til ca 3000 smolt årleg. 😕 (ikke noe å rope hurra for da Gullspångselven en gang i tiden produserte ca 30000 til 50000 smolt årleg).

    #61557
    Profilbildet til mass
    mass
    Deltaker

    Det er mye som kan gjøres, men det smarteste og det enkleste er å starte med seg selv, for der bør man ha en enkel mulighet til forbedringer. Ved å sette ut igjen stor villfisk, villfisk generelt og stor fisk generelt vil vi bidra til flere store gytevandrere. Det alene er ikke selvsagt ikke nok, men et sted må en begynne.Samtidig kan dette dokumenteres og gi visse signaler utad samt brukes som pressmiddel. å vente på Eidsiva, NVE, Lågen Fiskeeelv, Mjøsa Strandeierforening og fylkesmannen har aldri ført til raske løsninger….historien forteller at alt tar lang tid.

    Det er langt raskere å starte hos seg selv og sine fiskekompiser… det er tross alt en del søkelys på fangsttrykket i Mjøsa nå. Er vi smarte så beviser vi at vi kan gjøre noe selv.

    #61558
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Er mjøsørreten generelt utsatt for et større fangsttrykk? Sett på historien så er jeg av en annen oppfatning. Enig i at stor fisk bør settes ut igjen, men vil dem overleve gytingen under de tragiske forholdene som er?

    Jeg kommer til å sette ut igjen fisk jeg ikke ska ha til mat og fisk over 4kg settes selvsagt tilbake.

    Håper kommende EU direktiver vil tringe frem prioritering av miljø, og faunakriminalitet som dette er.

    Man kan IKKE diskutere om hunderørreten er truet. Om du spør en mann som holdes i live med kustig åndedrett, om han føler seg truet, kan dere vel tenke svaret selv. Tror vedkommende ønsker mer varig løsning…

    Og hunderørreten holdes kunstig i live med utsetting.

    Ting tar tid ja… men jeg lurer på om noen hos fylkesmannen har noen interessekonflikter, da det ryktes at noen der har eierinteresser i oppdrettsanlegget på lillehammer eller noe. Men detter er nå fortsatt BARE RYKTER!

    #61559
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    En liten morosam detalj Steinar, i og med at dere i NHJFF kjører på med maksmål på fisk i deres konkuranse…

    Se på dine mål for 2009… Hehehe 😯 😀 😳

    #61560
    Profilbildet til Team HelgAya
    Team Helgöya
    Deltaker

    En liten detalj Rogern… maksmålet gjelder VILLFISK

    #61561
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Du får klippe fettfinnen av villfisken da heheh

    #61562
    Profilbildet til mass
    mass
    Deltaker

    Hunderørreten er utsatt for stort fisketrykk i Mjøsa nå, det viser all forskning. Ved å sende flere gytevandrere tilbake til Lågen, vil vi bidra med vårt. Selv om gyteforholdene er for dårlige i Lågen nå, kan vi ikke bruke det som unnskyldning for å ikke gjøre noe…..

    Hos fylkesmannen i Oppland, (nyhetsarkiv,side 2), kan dere lese fylkesmannens ferske brev til NVE angående omgjøring av konsesjonsvillkårene i Hunderfossen kraftverk. Ola Hegge tar bla til orde for ny omløpstunnel som skal motvirke skade ved plutselig driftsstans. Alle brev i saken er også på den siden.

    Jammen klarte jeg å legge ut linken, takk Vidar.

    https://fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=2198&amid=2587825

    #61563
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Ja hunderørreten er nok i mindretall og mere fisket etter enn andre stammer. Men mjøsa begynner snart å bli overbefolket av fisk fra 30-50 cm… og krøkla går tilbake, har noen tall på vekstkurven ti hunderørreten i fra feks 1970 til nå?

    #61564
    Profilbildet til mass
    mass
    Deltaker

    Ingen forskere antyder at Mjøsa overbefolkes av ørret i 30-50 cm størrelse. At krøkla har gått tilbake vet man heller ikke svaret på. Man vet ikke om det skyldes overbeiting eller svikt i noen årsklasser pga mislykket gyting hos krøkla. Tendensen vil vi kanskje se i sommer…

    All Hunderørret er også mellom 30 og 50 cm en periode, til den vokser seg større….

    #61565
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Dette er mine tanker og oppfatning av det jeg ser hører og har lest om saken. Selv om den er litt vel kjerringa mot strømmen. 😳

    Tror ikke det er sett på denne vinklingen, etter det Gregersen sier. Det er mest fokus på hunderfossen. Det er jo bra, for det er her man kan danne grunnlag for at hunderørreten kan bli en selvproduserende og bærekraftig stamme. Men om man tolker mjøsas historie gjennom 100 år er det mye som tyder på at det er mye mer småfisk i mjøsa nå. Og siden mjøsørreten blir i veldig liten grad i de senere år ikke blir brukt til matauk, kan ikke jeg forstå at fisketrykket er så stort? Etterkrigsårene og helt frem til for noen år siden var fisketrykket adskillig større. Og hunderørreten er mindre av vekst. Mengde krøkle og lagsild har gått sterkt tilbake siden 70 tallet ettersom mjøsa har blitt reinere. Og fler og fler bekker og elver har fått tilbake selvproduserende stammene. De fleste av disse blir ikke særlig store, og er mer eller midre ubeskattet siden majoriteten av fisken er under 50 cm. Selvsagt er hunderørreten 30-50cm, men det er en stamme som ved gode matforhold ikke er det særlig lenge, da den har en voldsom vekst etter utvandring til mjøsa. Siden andre stammer tar lengre tid til å vokse seg over 50cm, og hunderørreten er i mindretall er det vel naturlig å dra den konklusjon at det er bedre å beskytte store fisker enn små? Så jeg mener det er riktig å gjøre som du sier å sette tilbake store fisker, men det er jammen viktig at gjøken på fylkesmannskontoret manner seg opp mot NVE og kraftselskapet for sette opp minstevannsføringen. Tenk at en kan stå å se på slik faunakriminalitet, og siden det handler om kroner og øre så sitter slike tiltak så langt inne. Det er bedre å bygge kjernekraftverk enn såkalt fornybar energi som vannkraft egentlig er.

    En annen sak jeg har tenkt på i forhold til dette med soppangrep på gytevandrende hunderørret. Kan den (som jeg antar) større fisketettheten føre til en mye større mende fiskelus? Fiskelus gir vel sår på fisken som igjen kan gi soppangrep på gytevandrere som har nedsatt imunforsvar av hormonforandringer og lite næringsinntak.

    Jeg har sett fiskelus på meste av ørret som jeg fått i biritraktene, og jeg fikk også ørret med blodigjelignende dyr på seg. https://bp1.blogger.com/_Lfw31qLg04g/SGX … 700217.jpg

Viser 15 innlegg - 16 til 30 (av totalt 47)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.

Glemt Passord?

Register deg