Hunderørreten i krise?

Forside Forum Fiskebiologi Forvaltning & kultivering Hunderørreten i krise?

Dette emnet inneholder 4 svar, har 2 deltakere og ble sist oppdatert av Profilbildet til Rogern Roger`n 7 år, 4 måneder siden.

Viser 5 innlegg - 1 til 5 (av totalt 5)
  • Forfatter
    Innlegg
  • #46424
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Her har jeg klippet ut tekst fra et par av mine blogginnlegg, der jeg prøver å sette forskning, forskningsrapporter, og historie sammen for å få det litt større bilde av situasjonen for Hundreørret/mjøsørret.

    Jeg kan ikke se at Hunderørreten er i noen akutt kritisk situasjon som krever handling Nå som kan være en handling som ikke er helt gjennomtenkt og gjøre ting vondt værre

    Det er ikke sikkert det er nødvendig med noen tiltak i det heletatt på sikt, siden jeg tror at holdningen blant folk er i ferd med å endre seg og at de fleste er kjent med utfordringene for hunderørreten. Fler og fler som fisker i Mjøsa setter tilbake «riktig» fisk, og det som gjenstår er å få inn denne holdningen i de forskjellige foreningene på oppland og hedmarksia, slik at konkuransene har mulighet til å sette tilbake fisk. Dette spesiellt foreninger som har storfiskdiplomer.

     

    Slik som jeg ser det ut fra det jeg har lest og kan forstå, så er mjøsa veldig ren på begynnelsen av 1900tallet, og det er beregnet at det er tatt opp 8 tonn mjøsørret i det tidsrom, og 3 tonn av disse er tatt i Mjøsa. For det første tror jeg ikke disse tallene er riktige, da det heller ikke da fantes noe rapporteringsystemer, og siden dette var rent matauk. Jeg kan ikke gjette på på tallene her, men det har blitt ført fangstrapport på lagsild, som kan tyde på at Mjøsa i den perioden har blitt overbeskattet og fangstene har blitt redusert trolig av overfiske. 1851-55 var sikfangsten 84 tonn, og i 1877-86 10 tonn. Dette viser en betydlig nedgang i fisken. Jeg vil tro det samme gjelder mjøsørret, og gjedde.

    At det siden antallet ørret, gjedde, sik, og lagsild var lavt betyr at det var veldig bra kår for krøkle, og den overflod av krøkle er trolig årsaken til at det i 1880 ble fanget ørret på 22 og 23kg.

     

    En annen pekepinn på at det på 1900tallet hadde vært en overbeskatning av mjøsørret, laagsild og sik, er at det allerete i 1855 ble opprettet et klekkeri for hunderørret, som ble satt ut nederst i lågen. (ca35 000 rogn)

    I ca1925 var ble det også klekket 200 000 sikrogn og 1 million lagsildrogn.

     

    Lagsildfisket øker igjen fra ca 1925, og mot en topp i 1965-75. årsaken til den økende fangsten er økende tilførsel av næringsstoffer, til mjøsaksjonen startet i begynnelsen av 1970 årene. Faktisk så var lagsilda denne topperioden nær dobbelt så stor som den var i år 1900, og som den er i dag. Forøvrig var mjøsørretfisket på sitt dårligste rundt 1970 tallet. Av årsaker til dette er det først og fremst forurensingen i gyteelvene så stor at flere av disse ble betraktet som døde, og hunderfossenanlegget kom i 1963. I år 1900 var det 30-40 yngelprodiserende elver, og i 1972 var det ca 15…

     

    Situasjonen i dag er at Mjøsa er nesten like ren som den var på 1900tallet, når det gjelder næringsstoffer, og det er disse næringsstoffene som en grunnlaget for hva Mjøsa kan produsere. Disse næringstoffene gir grobunn for dyre, og planteplankton som er mat for sik, lagsild, og krøkle. Disse er igjen næringsgrunnlaget for ørret og  gjedde som er de to største predatorene i Mjøsa.

    I et fritt økosystem vil det bli en balanse av byttefisk og predatorer. Selv om dette vil variere, av klimatiske og andre naturlige årsaker. Akkurat som hare og revebestanden i den norske fauna. Et godt hareår  vil øke bestanden av rev, som igjen reduserer harebestanden. (harepest er en medvirkende drivkraft i dette)

    Men det er slik at det er heldig for en bestand å bli beskattet om den blir beskattet riktig, men tanke på hvilket arvemateriale som får leve videre, og holde sykdom unna ved at tettheten av arten holdes på et moderat nivå.

    I dag er det et moderat fiske etter mjøsørreten (Etter hva jeg vil anta, siden de fleste sportsfiskere setter ut igjen meste av fangsten, og fisket i alle gyteelvene er regulert. Og det er ikke så omfattende garnfiske som for 5 år siden.(Omsetning av Mjøsørret som mat er forbudt)

    Jeg har ingen oversikt over hvor mange tilløpselver som det gytes i men etter det jeg har fått med meg er det veldig mange, og selv småbekker er fiskeførende.

     

    Når det gjelder hunderørreten så er den sterkt påvirket siden lågen er regulert til energiproduksjon, som påvirker gytingen og klekkingen av rogn.

    I tillegg er det et problem at ørreten som kommer seg over demningen ikke returnerer Mjøsa siden den kun går på overløpsvann ved hunderfossen.

    Her har Kraabøl gjort en god jobb, for å få til en dialog med energiprodusentene, og gjort vellykkede forsøk med å slippe overvann da hunderørreten returnerer Mjøsa.

     

    Gjedda er etter min mening en glemt storeslem i dette. Hvor mye blir den beskattet? Hvordan er det med reprodusksjonen?

    Etter det jeg forstår ble det også tatt endel gjedde i garnfisket tidligere, men siden det har blitt mindre, og det ikke er det helt store fisket etter denne arten er den nesten ubeskattet. Og de senere års flom har gitt gode gytinger spesiellt sommeren 2011.

     

    Hvordan er det med næringstilgangen til ørret og gjedda? Jeg fikk aldri tallene etter prøvefisket som har blitt gjort etter krøkle, men det tyder på en nedgang de senere år. Nevnt er svake årskull, men jeg inbiller meg at det en tid har vært økende mengde ørret og gjedde på grunn av mindre beskatning og bedre gytevilkår (untatt hunderørreten) Hovedårsaken til mindre beskatning av ørret er økt minstemål fra 40 til 50 cm. Det vil si at vi i praksis kun beskatter hunderørreten som har de dårligste rekruttering.

    Gjedda i Mjøsa spiser for det meste krøkle, sik og lagsild, men når denne mattilgangen blir mindre, så tror jeg ørreten er populær mat, og da spesiellt yngelen som kommer ut i Mjøsa fra gyteelvene.

    Etter min erfaring har det under mitt fiske blitt betydlig mer gjedde å få på dreggefiske, og nesten 50% av ørret under 40cm har sår etter gjedde.

     

    Jeg tror de fleste ørretstammene untatt hunderørreten har hatt en enorm oppsving i antall etter at 50cm regelen ble innført.  Slik at det i de senere år har blitt så mange av dem at det har gått ut over krøklebestanden. Samtidig har gjedda økt i antall både på grunn av mindre beskatning men også gode gytevilkår. Jeg tror gjeddebestanden er størst rundt gyteelvene. Spesiellt nord for mjøsbrua der det er veldig mange gyteelver og bekker.

     

     

    Hvis jeg skulle gjort noen tiltak for å beholde mjøsfisket på det nivå som det har vært de siste 10 år, eller bedre det med tanke på hunderørreten som er mest utsatt ville det være:

    Innføre regler for gjeddetrolling, med 10 stenger og agn over 18 cm, og der ørret skal settes tilbake.

    Fiske aktivt i området nord for mjøsbrua og rundt åkersvika for å redusere gjedda.

    Holde gjeddefiskekonkurranser i disse områdene. Dette vil øke interessen for gjeddefisket, og beskatningen vil være likere mellom artene ørret og gjedde. Og for gjedde-elskeras skyld så burde en sette tilbake gjedder over 100-110cm.

     

    Redusere minstemålet for ørret fanget i mjøsa til 40cm og innføre et maksmål på 80cm Dette vil føre til problemer for konkurransefisket, men det er muligheter for å holde fisk i live til innveiing, eller at det åpnes for muligheter for å dokumentere innveiing i egen båt med bilder og video, og kontrollere avvik på benyttet vekt etterpå. Tungvint, men det er et bedre alternativ, enn å ikke fiske i det heletatt.

    Øke antall stenger for ørretfiske (kun av egeninteresse(med mange flere), og fordi det ikke har noen stor betydning for fisket spesiellt om man innfører en baglimit på 3 fisker pr. båt pr. døgn.) til 6 stenger.

    Garnfisket bør være som det er.

     

    Dette ønsker jeg for å få en best mulig beskatning av rovfisken, via fisking, for det er viktig for oss som liker fiske, og for de artene som lever i Mjøsa. Når vi fisker, så er det unntaket at frisk og sprek fisk som tar agnene, men det kan være fisk som er avmagret, som har skader eller er syk som vil først ta de lettfangede agnene, og i så måte pleier vi fiskebestanden, og holder den frisk. Slik kan bestanden øke og vi kan ta ut det som jeg mener er grunnlaget for at vi fisker, en og annen matfisk. Men som med allt annet med måte.

    Jeg mener at et slik regelverk vil tilfredstille de fleste parter og ha hunderørreten i høysetet. Og i så måte kan vi ha glede av fisket i Mjøsa resten av vår generasjon, og kunne overbringe det til kommende generasjoner.

     

     

    Beklager hakkete og rotete tekst, men jeg har ikke tid til skrive en detaljert lang avhandling. Mengden stoff er enorm. Så dette er bare å skrape i overflaten.

     

    Fortsatt er det demningen ved hunderfossen som har hovedbøren av årsaken til problemene rundt hunderørreten! Staten burde sette ned vilkår for drift av slike kraftanlegg, som gagner det som inngrepet med å regulere vassdraget påvirker. Som feks. vannføring, og å slippe ned fisk! Ikke bare sette ut fisk.

    Men det er helt klart vår oppgave som fiskere å forvalte Mjøsa på en mest mulig hensiktsmessig måte, med tanke på å bevare mangfoldet og tradisjonene.

     

    Og for å snakke om dette rundt villfisk og utsatt fisk:

    Jeg har lest endel om dette gjennom forskningsrapporter, erfaringer og utdannelse, og har under forsøkt å trekke noen konklusjoner om dette mye diskuterte temaet.

     

     

    I Mjøsa er det en rekke ørretstammer, og hver av dem er tilpasset elva den gyter i, og matfatet i Mjøsa.

    Hver av disse stammene har sine særegenheter som er et resultat av evolusjon. Det vil si at den fisken som overlever kan gyte, og av de eggene som blir befruktet, vil de eggene som er riktig plassert klekke, og de ynglene som overlever livet i elva går ut i Mjøsa, som igjen vil kunne returnere elva for å gyte. Hver generasjon vil potensiellt være bedre tilpasset sine omgivelser enn sine forfedre.

    Innenfor disse stammene eller populasjonene er det veldig stor genetisk variasjon, som vil si at hver enkelt ørret kan gi avkom med stor variasjon av både utseende og egenskaper. Derfor kan ørreten tilpasse seg sine omgivelser relativt fort. Setter man ut ørret i et vann eller et vassdrag vil det kunne utvikle seg en ørretstamme tilpasset vassdraget løpet 10 år. Dette er en egenskap fisken har måtte ha for å overleve skiftende klima og forhold gjennom 10-tusner av år. Hvor var fisken under istiden? Jo den var her utrolig nok.

     

    Når det gjelder ørreten i Mjøsa er mange av stammene forholdsvis like når det gjelder utseende, vokse hastighet, størrelse selv om mange av disse populasjonene har fått innblandet gener fra andre stammer, og da spesiellt fra hunderørret.

    Hunderørreten er helt anderledes enn alle de andre stammene, den vokser hurtig, og blir sent kjønnsmoden. Og det går flere sesonger mellom hver gyting. Dette gjør at hunderørreten kan bli ekstremt stor.

    Dette er en ørret som er tilpasset gyting i den grove grusen i lågen, og som har krefter nok til å vandre opp den enorme elva.

    Siden vannkraftverket kom opp som et hinder midt i Hunderfossen har det endret gytemulighetene med både å sperre/forstyrre vandringveien til gyteplassene og nedvandring for smolten og gytefisk som skal tilbake i mjøsa.

    Gyteplassene nedenfor er direkte negativt påvirket av den reguleringen av vanngjennomstrømmingen som i noen tilfeller er for liten slik at gyteplassen blir for liten, eller at den tørrlegger egg, som da dør! Andre ganger kan vannmengden bli stor, og spesiellt vinterstid, slik at store isblokker pløyer over eggene som er i grusen. Følgen av dette er at unormalt få egg vil klekke.

    Siden kraftutbyggingen kom så har det skjedd endringer hos ørreten. Den gjennomsnitlige gytevandreren har blitt mindre. Og dette kan være en følge av at det skjer en tilpasning av livet i den «nye» elva, eller at det ahr skjedd en endring i matfatet, Mjøsa.

    Som kompensjon for ulempene kraftverket har på gytingen i elva er kraftselskapet pålagt å sette ut et antall fisk i elva.

    Så er ikke da problemet løst??? Elva får et bra antall småfisk som kan vokse opp!

    NEI, så enkelt er det ikke. Nå er vi tilbake til et ganske så viktig tema i debatten om kultivering av Hunderørreten.

     

    Når ørreten gyter i elva er det ikke alle eggene som klekker, og av de som klekker er det bare en liten del av ørretyngelen som overlever til kjønnsmoden alder. Det er dette som er naturlig utvelgelse eller evousjon om du vil. Men de få som returnerer elva for å gyte har både genetisk forutsetning for å gi levedyktig avkom, og den har enda en viktig egenskap. Den kan antagelig huske hvor den ble klekket og ut fra det finne et sted å gyte som gir større overlevelsesmulighet.

     

    Når det gjelder settefisk (finneklippet ørret), altså fisk som har blitt klekket og sått ut i Gudbransdalsågen eller i Mjøsa så har den trolig ikke helt de samme forutsetningene til å bringe de beste genene videre.

    All settefisk kommer fra villfisk som blir tatt i fella i fisketrappa ved hunderfossen, så i utgangspunktet har den samme gener som villfisken i elva. Men den har ikke vært utsatt for den naturlige utvelgelsen som villfisken gjennomgår og derfor kan den være bærer av egenskaper som egentlig ville blitt sortert ut. Og da vil en høyere andel av avkommet kunne ha denne egenskapen enn normalt. I tillegg er det sånn at denne fisken har flere tusen brødre og søsken som stammer fra en hunnfisk, og antagelig et par hannfisk. Dette vil også være unaturlig mtp. at disse individene har et mindre genetisk variasjon enn det som er innen en naturlig poulasjon. Det er ikke skadelig i å for seg selv, men når man tenker på at det har blitt satt ut ørret i Gudbransdalslågen i over 100 år så vil det utvilsomt kunne ha gjort noe med den genetiske variasjon. Det forventes at en settefisk ikke har samme overlevelse av egg og yngel da den antagelig søker seg på det trange stedet rundt huderfossen, der også klekkeriet ligger….. Det vil redusere negativ innvirkning på den genetiske variasjonen noe.

    Der vil det bli trangt om plassen, og gytegroper vil bli lagt oppå hverandre, det vil ødelegge for villfisk som gyter sammen med dem. Siden så mange brødre og søsken blir satt ut er også sjangsen større for at søsken gyter sammen og vil da ytterligere kunne være med på å redusere den genetiske variasjonen.

    Hvis det i tillegg har blitt tatt ut for eks. liten fisk for gyting eller at det er en fisk som er stor men som har vokst sakte, eller at det er fisk som ikke har arveanlegg som gir sen kjønsmodning, vil det kunne gi store endringer for en slik populasjon som har så begrensede forplantningsmuligheter.

    Derfor er det definnitivt best at villfisken returnerer elva. Og finneklippet fisk er egentlig veldig negativt, men man må huske på at uten settefisken kan man tenke seg at bestanden hadde vært så liten at det ville begrense det genetiske mangfoldet mye mer enn det er i dag, siden populasjonen på et tidspunkt ville vært veldig lav.

     

    Men det er helt klart vi som fisker i Mjøsa har en oppgave med å sortere ut riktig fisk når vi tar ut fisk til mat. Hvis vi skal kunne gjøre at Hunnderørreten når sitt potensiale i størrelse, så er det viktig at vi tar opp og setter tilbake «riktig» fisk.

    For det første bør man ikke bare beskatte hunderørreten, det vil si fisk over ca60cm. Av alle stammene i Mjøsa er det ikke mange av disse som kommer over 60cm.

    På grunn av fiskereglene som sier at 50cm er minstemål, så er stort sett hunderørreten som blir beskattet. Dette minstemålet burde være justert ned slik at de andre stammene i Mjøsa beskattes jevnt i forhold til Hunderørreten, slik at antallsforholdet i mjøsa mellom de forskjellige stammene står i forhold reproduksjonen i de forskjellige elvene.

    Det er sagt at støinger skal settes tilbake for enhver pris, og det er forståelig siden dette ikke er den beste matfisken.

     

    Når det gjelder å ta ut fisk for å øke størrelsen på fisken er det om å gjøre at man plukker ut liten fisk, og setter tilbake stor fisk. Dette kalles selektiv avl, og man vil over tid kunne se resultater av dette.

    Dette har blitt gjort med kjempesuksess i en elv, der en privat person driver klekkeri i egen elv. Uten å gå i detalj, så settes det kun ut fisk som håndplukkes for å ha egenskaper for å vokse fort og bli stor. Elva har på grunn av dette fått en storvokst ørretstamme løpet av få år! Men husk at da begrenser en ofte sen genetiske variasjonen.

    I dag driver vi også en selektiv avl, der vi setter ut små og skrantne fisk som vi kaller støinger. Dette er ofte tynne fisker med stort hode, som antyder at fisken er gammel, og de feite fine fiskene tar vi hjem til mat.

    Jeg vil da bare minne dere på at det kan bidra til å redusere det virkelige potensialet til hunderørreten. Det er ikke feil å plukke ut noe småfisk og fisk som er tynn og skranten!  På samme måte at det er superviktig å sette tilbake de feite fine kjempene og da spesiellt villfisk med fettfinne, da disse har størst sjangs til å føre storvoksthet videre til neste generasjon med en stor variasjon i genene som gjør den mer robust for å takle endringer i feks. sjukdom, klima, og mennesklige endringer som kraftutbygging osv. Og for hver stor fisk vi setter tilbake så øker sjangsen for å treffe de forvunnede bamsene som kan få slurebremsen på våre multiplikatorsneller til å avgi lukt som kun dere trodde kun ei gammel kjerring  kan frembringe om hun skulle være så modig å ta en tur ut med bilen etter å ha byttet to clutcher på 100.000 kilometer. Og en knarr som synger som gearkassa på en zetor om du prøver å sette den i lavgear i fart.

    Om vi gjør det vi kan for for å få tilbake den virkelig store hunderørreten, med å tilpasse reglene for fiske, med tanke på minstemål, og kanskje maks. størrelse, (om vi ikke pålegger oss selv det) Og vi i tillegg får kraftselskapene på vårt parti, så tror jeg vi kan holde på med hobbyen vår i mange år fremover, og i tillegggjøre den mer spennende.

     

     

    I tillegg til dette med det genetiske, må man også huske at dette med størrelse også må settes i sammenheng med næringsgrunnlaget og økosystemet for å få den litt større sammenhengen! Og som setter den endelige øvre sperre for fiskestørrelse.

     

    Hva er deres tanker om dette og hvorfor?

     

     

     

    #64962
    Profilbildet til Nekkablos
    Nekkablos
    Deltaker

    Hei hei.

    Er enig i mye av det du sier.

    Husker ikke alt du skrev men dette har du tydeligvis satt deg godt inn i.:)

    Samlet er kanskje ikke Hunderørreten truet men det er som du er inne på villfisken vi ønsker og ha og selvfølgelig styrke.

    Er heller ikke enig i att man burde senke minstemålet.

    Jeg synes man burde ha strengere fangstbegrensninger på villfisk, hva med og frede all villfisk en periode, og settefisken burde man egentlig bare ta ut da dette er fisk vi egentlig ikke ønsker,og som heller ikke er bra på sikt for noen bestand.

    Problemet sammen med kraftverket er en dårlig forvaltning i G.lågen. Sone 1 og 8 følger Mjøsa, men sone 2 igjen og opp til harpefossen har ikke kurante nok regler.

    Det er for jævlig att man kan fiske langt ut i sept på de stakkars få ørretene som har klart og passere Hunderfossen på de største og viktigste gyteplassene, der har man køfiske på høsten, ikke bra.

    Det er grunn til bekymring for villfisken og jeg ville nok ikke stolt på holdningen til folk, noen er flinke, veldig mange andre er ikke det.

    Eneste jeg har tro på kan endre holdningen til alle på er og innføre regler ,fangstbegrensninger.

    Det er for mye settefisk kontra villfisk som passerer trappa.

    10 tonn beskattes totalt , det sier att 2/3 av fisken kommer fra G.lågen?

    Ifølge Morten ligger snittvekten på 1,2 kilo, del det på 10 tonn ?

    Det er satt ett gytebestandsmål for G.lågen.

    Der ligger man LITT etter.

    Ifølge Morten burde det passere mellom 2000 og 5000 fisk skal man ha en bærekraftig ørretbestand.

    Så må vi forvalte dem som laks og sjøørret, den forvaltningen vi har i G.lågen er gått ut på dato etter forholdene i elva.

    Til man får mere vann i hunderfossen må vi forvalte elva etter forholdene og hva som faktisk er av gytefisk,særlig villfisk.

    vi må satse på naturlig gyting skal man ha en bærekraftig bestand, settefisk er no dritt.

    Man kunne sikkert gjerne sette ett maxmål på dem, for sportsfiske sin skyld.

    Ett annet problem er att så og si alle sideelvene er utvasket, flomsikret og kanalisert, rekrutteringen tror jeg ikke er mye og snakke om.

    Før tiden passerte det rundt 4000 tusen fisk i hunderfossen og beskatningen var 4,5 tonn.

    Da hadde man faktisk ett overskudd og høste av, det har vi ikke av villfisk nå. 🙂

    Du er sikkert uenig men jeg kommer til og jobbe for fangstbegrensninger på villfisk, jeg stoler ikke på att hvermansen noen gang kommer til og komme i nærheten av hva en fangstbegrensning kan gjøre for villfisken, har li egentlig tid til det ?

    Og de ivrigste klarer idag ikke og sette ut de største de får, det er liksom greit i miljøet og ta ut de største man får,den stakkars villfisken vi har igjen har mere verdi i elva per dags dato enn i frysereren er min mening 🙂

    Ellers takk for mye info, ett godt skrevet innlegg 🙂

    #64963
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    Det er mange måter å se ting på, men jeg kunne tenke meg å vite hvorfor du ikke ønsker senke minstemålet.

    Jeg begynner å se for meg en elvefisker, er du?

     

    Jeg setter ikke helt lit til dine tall 😯 jeg går ut fra at det er 4000 fisk du mener? Jeg er ikke sikker på når i historien før i tiden er men når det var teinelag var det nok ganske mange gytefisk som gikk i teinene, og i Mjøsa var det mye garn, og dreggefiske, helt uten noen form for rapportering. Det var jo rent matauk. Ørret som ble tatt i garn ble middag, og om man kunne brukte man gjerne utradisjonelle fiskemetoder, og jøstergaffel og garn i elvene.. Jeg tror fisketrykket er ganske mye mindre totalt sett nå enn «før»

     

    På tradisjonellt norsk vis er den enkleste form for kultivering å forby fiske eller begrense fiske, og ikke tenke litt ut av boksen og se litt lengre frem.

    Når jeg tenker på villfisk så ser jeg ikke faen sjøl, men et feilslått og fantasiløst kultiveringsprogram. Det er ikke settefisken som er et problem. Den har blitt en nødvendighet fordi de egentlige problemene ikke har blitt adressert, de har blitt kostet under et teppe, så sitter man igjen med settefisken som man har trodd har løst problemet.

    På en side har settefiskprogrammet vært en suksess siden så mye fisk returnerer elva for å gyte, og det kan ha med at settefiskanlegget ligger lågen så fisken kan følge luftstoffer tilbake til elva. I mange andre elver/vann har det vært et problem at fisken har sluppet seg ned og blitt borte. Dette viser også gentester av ørretstammene i tilløpselvene i Mjøsa der det er satt ut hunderørret. Det er lite genetiske spor av hunderørret, det kan tyde på at fisken har vandret ut , eller at de genesiske trekkene fra hunderørreten har blitt sjaltet ut.

     

    For å redusere bruken av settefisk må gyteplassene i lågen være mer produktive, og funker ikke fisketrappa så får man fange fisken og kjøre den over demningen, og i tillegg sette ut egg i grusen på brukbare, men lite brukte gyteplasser over allt i lågen, så er det mulig å oppnå mål med en bærekraftig ørretstamme, uten bruk av settefisk. Selvsagt forutsetter det klare kjøreregler for kraftverket mtp. vannføring max og min. og kjøre en viss mengde vann i overløp i gitte perioder da gyteørreten, og smolten skal til Mjøsa, og overvåking av gyteplasser utover den ved jernbanekulpen.

     

    å forvalte noe som laks er litt som å pille presten i rompa, eller å banne i kjerka, etter min mening, da det er en idiotisk modell som kun beskatter gytefisken i elva. For folk som har litt vett og har jobbet med dyr veit at det er dårlig butikk å slå i hel avelspurkene. Maken til bobbeltmoral har jeg heller aldri sett, der de som fisker på gytefisken bekjemper de som fisker de som fisker på samme fisken både på oppvekstfeltene og i fjordene. Bare fordi money talks og det er så eksklusivt å fiske laks i elvene.

     

    SRN

    #64964
    Profilbildet til Nekkablos
    Nekkablos
    Deltaker

    Hei igjen.

    Jeg er elvefisker ja..men da med tørrflue etter elvestasjoner fisk. Det spiller vel ingen rolle?

    Vil gjerne beholde minstemålet slik det er idag fordi fisk på 50 eller 60 cm er de som klarer og passere fisketrappa.

    Før kraftutbyggingen på 60 tallet jeg mener , ifølge NINA passerte det rundt 4000 fisk på gytevandring, eller gikk opp i lågen for of gyte da om du vil.

    Så du tror att det før i tiden pga garnfiske og teinefiske var større press på fisken og bestanden?

    Att man per dags dato ikke er en større trussel for bestanden ?

    Det var mye mer fisk før, mere fisk gytte of mindre ble beskattet, eller mener du att de beskattet mere enn 10 tonn den gangen ?

    Ganske enkelt regnestykket dette her og vi er idag en større trussel mot villfiskbestanden enn vi var før kraftutbyggingen. Ikke noe of diskutere en gang.

    Når jeg mener lakseforvaltning så må tenke på dem som laks, pga levesettet deres, og forvalte dem der etter.

    Slik det er idag så forvaltes hele elva likt, ovenfor og nedenfor harpefossen.

    NINA har rapporten hunderlaksen, den burde forvaltningsmyndigheten lese.

    når det gjelder gyteplassene så gyter mesteparten av hunderøretten ved øyer og på brekket på losna ved tretten. Videre oppover blir det mindre og mindre hunderørret, og det er vel bare 4 viktige store gyteplasser

    I lågen.

    Ellers er det sideelvene i g.lågen som fisken gytet i. La oss si det er 3 eller 4 store gyteelver som har best potensialet, de er dårlige.

    Men i dem tror jeg smolten havner i losna og ikke i mjøsa.

    Du kan dele losna i 2, sørenden gyter sammen med hunderøretten på tretten, nordenden gyter oppi g.lågen og i sideelvene.

    Man skulle tro siden losnastamnen vandrer fritt mellom elv og innsjø att de burde være mange og store men det er de ikke, fordi sideelvene er ødelagte og fisken har rett og slett ikke så fryktelig mye grus og grave i.

    Ellers er det gid plass på gyteplassene i g.lågen.

    Problemet er att alt som vil opp ikke kommer seg opp, og

    Sliter med og komme seg hjem.

    Og blir da selvfølgelig fisket hardt på .

    Skal ikke være lett.

    #64965
    Profilbildet til Rogern
    Roger`n
    Deltaker

    At du er elvefisker har ingen betydning, men elvefiskere og dreggefiskere har ofte litt forskjellig syn på saker.. Det er positivt å se på ting fra flere hold.

     

    Jeg tror hunderørreten bør forvaltes for akkurat det den er, en unik ørretstamme som er ekstremt storvokst, og som ligger under nasjonalt vern. Og gjøre de grep som er nødvendig for å beholde de spesielle egenskapene den har.

     

    Jeg er ikke i tvil om at det var mye høyere fisketrykk før kontra nå. Problemet nå er er rekrutteringen. Som jeg har skrevet om så har det vært utsatt ørret i løgen i over 100 år, og det var fordi det var lite fisk. All fisk som ble fanget ble tatt til mat. Det er bare å lytte til gamle fiskehistorier det.

     

    At det er fisk som er 50-60cm som best klarer å forsere trappa er i seg selv et problem da det over tid har ført til at snittstørrelsen på fisken har blitt mindre. Ut fra forskningsrappoorter har jeg lest at gytefisken har betydelig lavere gj.snittstørrelse nå enn det var da de første undersøkelsene ble gjort.

    Intil det finnes gode løsninger på fisketrapp og problem med feilvandring bør det fysisk flyttes mye mer fisk over demningen mener jeg. Det er sikkert ikke lett å få resusjer til det, men det er det beste alternativet for å på sikt redusere bruk av oppdrettsfisk.

Viser 5 innlegg - 1 til 5 (av totalt 5)

Du må være innlogget for å svare på dette emnet.

Glemt Passord?

Register deg